Blog

Kjøp og salg av varer og tjenester kan variere svært mye, fra enkelttransaksjon til vedvarende rutineleveranser av nær sagt alle varer og tjenester. Avtaler kan inngås muntlig eller skriftlig, og kontrakten kan være fra noen korte setninger til hundrevis av sider, alt avhengig av hva kontrakten dreier seg om. Essensen i en god kontrakt er å regulere partenes rettigheter og forpliktelser, og fordele risiko ved nåværende og fremtidig usikkerhet.

Kontrakten kan i enkelte relasjoner være noe man nærmest lager til for god ordens skyld. I dette ligger det en fordel ved at tillit kommer i fokus, men også en fare ved at man ikke har tilstrekkelig foranledning til å tenke grundig gjennom hvilke utfordringer bedriften og markedet står overfor ved denne leveransen. Her ligger det muligheter hos mange bedrifter for forbedringer i risikohåndteringen. Dette gjelder både ved kontraktsinngåelsen og den senere håndtering av situasjonen, hvis det oppstår mangler eller forsinkelser.

I dag inngås de fleste større kontrakter på basis av en mal som tilpasses den aktuelle leveransen. Bruk av advokat eller annen ekstern rådgiver kan i mange tilfeller forbedre kontraktene ved inngåelsen, og senere også gi bedriften en bedre stilling når man ser at partene er på kollisjonskurs eller levering ikke kan skje som avtalt. Noen ganger er det ikke mulig med minnelig løsning, og saken må inn i rettsapparatet. Da kommer en god og gjennomarbeidet kontakt til nytte, og arbeidet man gjør før konflikten låser seg kan være avgjørende.

En løsning i minnelighet er som regel både rimeligst og best, også fordi partene får en fordel av muligheten til fortsatt samarbeid.

Ofte er det også slik at en ekstern rådgiver kan se løsninger partene ikke har tenkt på, og som kan gi mulighet for løsninger og fortsatt samarbeid. Å legge inn obligatorisk meklingsprosedyre i kontraktene kan slik sett være hensiktsmessig.

Om saken fortsatt ikke er løst vil prosesskostnadene kunne bli lavere dersom advokaten har deltatt i prosessen på et tidligere tidspunkt, fordi han da kjenner saken og forhåpentligvis kan gi bedriften bedre råd om veien videre i retten.

Spesialisering og gjentatt kontraktarbeid er her som ellers en fordel. Et råd er derfor at advokaten i større grad enn i dag bør trekkes inn i saken på et tidligere tidspunkt i kontraktsarbeidet og håndteringen enn det som er vanlig i dag, før tvisten har kommet inn i et fastlåst spor.

Advokat Olav Hetland, Jæradvokatene

Det oppstår ikke sjelden problemer for utleier ved utleie av bolig. Her er våre viktigste tips til hva utleier bør tenke på og hva husleiekontrakten minst bør inneholde:

Skriv husleiekontrakt, som signeres av begge parter før innflytting.

Husk å melde fra til forsikringsselskapet ditt at boligen leies ut, og betal om nødvendig et tillegg i forsikringen for eventuelle tap som følge av leieforholdet.

Vi anbefaler at leieperioden settes med en klar utløpsdato, såkalt tidsbestemt leieavtale, med en varighet på 3 år. Dersom begge parter ønsker å fortsette leieforholdet, kan man avtale forlengelse før utløpet av leieperioden. Dersom leietaker ikke skal kunne si opp underveis, må dette fremgå klart i kontrakten.

Man kan selvsagt også avtale tidsubestemt leieforhold, men vær oppmerksom på at leiers oppsigelsesvern er sterkt, og utleier risikerer at en oppsigelse blir satt til side i en rettslig overprøving.

Leiesummen skal være et bestemt beløp, og kan ikke være høyere enn markedsleie. Det kan avtales inntil én måneds forskuddsleie. Man kan avtale at utgifter til elektrisitet, brensel, vann og avløp skal betales i tillegg, forutsatt at utleier kan fremlegge regnskap som viser størrelsen på kostnadene og fordelingen.

Dersom leier har eget sikringsskap, bør det avtales at leier tegner eget abonnement.

Vi anbefaler på det sterkeste at det avtales at leier betaler depositum, og at depositumet fullt ut er innbetalt før innflytting. Depositumet er utleiers sikkerhet for utestående leie og andre krav. Alternativt kan leier kjøpe depositumsgaranti, og her er det er flere tilbydere på markedet.

Depositumet skal innbetales på en særskilt depositumskonto opprettet av utleier, og i samme bank som utleier mottar husleiebetalingen.

Depositumet kan være inntil 6 månedsleier. Forsikringsselskap stiller gjerne krav om 2-3 månedsleier for at selskapet skal erstattet eventuelle tap ved leieforholdet, og vi anbefaler at utleier sjekker med selskapet.

Ved oppsigelse av tidsubestemte leieforhold, må husleielovens strenge krav følges. Dersom det er feil ved oppsigelsen eller fremgangsmåten, vil oppsigelsen være ugyldig og leier behøver ikke å respektere oppsigelsen.

Et tidsbestemt leieforhold opphører uten oppsigelse ved avtalt sluttdato. Dersom leietaker ikke flytter ut og utleier ikke ønsker å fortsette leieforholdet, må utleier kreve fraflytting senest innen 3 måneder. Hvis ikke vil leieavtalen gå over til å være et tidsubestemt leieforhold.

Vi anbefaler at leier vedtar utkastelsesklausul i kontrakten. Dette gjør det lettere for utleier å få avsluttet et leieforhold, hvis husleien eller andre avtalte ytelser ikke blir betalt. Utleier må i disse tilfellene sende varsel til leier med to ukers frist, og kan deretter sende begjæring om utkastelse til namsmannen.

Dersom det oppstår problemer med leieforholdet, vil forsikringsselskapet vanligvis dekke størsteparten av utgiftene til advokathjelp.

Advokat Liss Byrkjedal, Jæradvokatene

Et samlivsbrudd kan være vanskelig nok i seg selv. Ekstra utfordringer kan det være når man har felles barn. Hvem skal barnet bo med? Skal vi ha delt omsorg? Hvor mye samvær skal den andre ha? Hvem bestemmer hvis foreldrene ikke blir enige?

Før 1981 eksisterte en såkalt morspresumsjon, hvor barnet nesten alltid ble boende fast hos mor, og med samvær for far. Slik er det ikke lenger. Det er stadig vanligere å avtale en delt løsning, hvor barnet bor like mye hos begge foreldrene.

Det er ikke alltid det fungerer. Årsaker til dette kan være at samarbeidet er særlig vanskelig, reiseavstanden er stor, eller det er spesielle forhold ved den ene forelderen eller barnet som gjør at det ikke er tilrådelig. Da må barnet bo fast sammen med den ene forelderen, og med samvær for den andre.

Barnet har en lovfestet rett til samvær med begge foreldrene, og foreldrene har et gjensidig ansvar for å sørge for at det skjer. Den forelderen som ikke bor sammen med barnet, har tilsvarende rett til samvær med barnet.

Det såkalte «vanlige» samværet ifølge barneloven, er en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg fra fredag til søndag, 3 uker sommerferie og annenhver høst-, jule,- vinter og påskeferie. Samværet kan gjerne være av et større omfang. Dersom det er skadelig for barnet med samvær, kan det fastsettes at det ikke skal være samvær i det hele tatt.

Alle samboere og ektefeller som har barn under 18 år, kan gå til mekling hos godkjent familiemekler. Dette er et krav for å kunne søke separasjon, men også for at retten til ytelser som enslig forsørger utløses, herunder utvidet barnetrygd og rett særfradrag.

En familiemekler kan hjelpe foreldrene å løse saken. Det er gratis å benytte inntil 7 meklingstimer. Foreldrene kan i denne perioden også prøve ut ulike ordninger, for å finne frem til den ordningen som fungerer best for deres barn. BUF-etat arrangerer også gratis kurs om foreldresamarbeid. Dersom vanlig familiemekling ikke løser saken, kan foreldrene søker bistand fra advokat, som også vil forsøke å hjelpe parten å finne en minnelig løsning. Advokatmekling er en annen mulighet.

Dersom foreldrene fremdeles ikke klarer å bli enige, er en rettslig prøving siste utvei. Alle avgjørelser skal treffes med utgangspunkt i barnets beste. Barnet har rett til å få si sin mening når det blir 7 år, og når barnet er 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. I saker for domstolen oppnevnes det alltid en sakkyndig, som gir råd til foreldrene og retten om hvordan saken kan løses, og ikke sjelden finner partene frem til en løsning uten at domstolen må avsi dom.

Vi anbefaler alltid foreldrene å være løsningsorienterte, så langt dette er i tråd med barnets beste. Jo høyere konfliktnivået er og jo lenger konflikten varer, jo større er risikoen for at barnet vil lide under konflikten. Både foreldrene og barnet er dermed vanligvis best tjent med å finne en løsning i minnelighet tidligst mulig.

Advokat Liss Byrkjedal, Jæradvokatene