Et samlivsbrudd kan være vanskelig nok i seg selv. Ekstra utfordringer kan det være når man har felles barn. Hvem skal barnet bo med? Skal vi ha delt omsorg? Hvor mye samvær skal den andre ha? Hvem bestemmer hvis foreldrene ikke blir enige?
Før 1981 eksisterte en såkalt morspresumsjon, hvor barnet nesten alltid ble boende fast hos mor, og med samvær for far. Slik er det ikke lenger. Det er stadig vanligere å avtale en delt løsning, hvor barnet bor like mye hos begge foreldrene.
Det er ikke alltid det fungerer. Årsaker til dette kan være at samarbeidet er særlig vanskelig, reiseavstanden er stor, eller det er spesielle forhold ved den ene forelderen eller barnet som gjør at det ikke er tilrådelig. Da må barnet bo fast sammen med den ene forelderen, og med samvær for den andre.
Barnet har en lovfestet rett til samvær med begge foreldrene, og foreldrene har et gjensidig ansvar for å sørge for at det skjer. Den forelderen som ikke bor sammen med barnet, har tilsvarende rett til samvær med barnet.
Det såkalte «vanlige» samværet ifølge barneloven, er en ettermiddag i uken med overnatting, annenhver helg fra fredag til søndag, 3 uker sommerferie og annenhver høst-, jule,- vinter og påskeferie. Samværet kan gjerne være av et større omfang. Dersom det er skadelig for barnet med samvær, kan det fastsettes at det ikke skal være samvær i det hele tatt.
Alle samboere og ektefeller som har barn under 18 år, kan gå til mekling hos godkjent familiemekler. Dette er et krav for å kunne søke separasjon, men også for at retten til ytelser som enslig forsørger utløses, herunder utvidet barnetrygd og rett særfradrag.
En familiemekler kan hjelpe foreldrene å løse saken. Det er gratis å benytte inntil 7 meklingstimer. Foreldrene kan i denne perioden også prøve ut ulike ordninger, for å finne frem til den ordningen som fungerer best for deres barn. BUF-etat arrangerer også gratis kurs om foreldresamarbeid. Dersom vanlig familiemekling ikke løser saken, kan foreldrene søker bistand fra advokat, som også vil forsøke å hjelpe parten å finne en minnelig løsning. Advokatmekling er en annen mulighet.
Dersom foreldrene fremdeles ikke klarer å bli enige, er en rettslig prøving siste utvei. Alle avgjørelser skal treffes med utgangspunkt i barnets beste. Barnet har rett til å få si sin mening når det blir 7 år, og når barnet er 12 år skal det legges stor vekt på barnets mening. I saker for domstolen oppnevnes det alltid en sakkyndig, som gir råd til foreldrene og retten om hvordan saken kan løses, og ikke sjelden finner partene frem til en løsning uten at domstolen må avsi dom.
Vi anbefaler alltid foreldrene å være løsningsorienterte, så langt dette er i tråd med barnets beste. Jo høyere konfliktnivået er og jo lenger konflikten varer, jo større er risikoen for at barnet vil lide under konflikten. Både foreldrene og barnet er dermed vanligvis best tjent med å finne en løsning i minnelighet tidligst mulig.
Advokat Liss Byrkjedal, Jæradvokatene