Author: mikael

  • Produksjonstilskudd

    Formålet med produksjonstilskuddet er å bidra til et aktivt og bærekraftig jordbruk, og er en nødvendig inntekt for de fleste bønder. Brudd på regelverk eller feil og mangler i søknaden kan føre til avkortning av tilskuddet.

    Vi kan hjelpe deg å vurdere saken og eventuelt klage på avkortningsvedtaket.

  • Deling av landbrukseiendom

    Det oppstår ikke sjelden ønske fra grunneier om å skille fra jorden på eiendommen og selge som tilleggsjord, og overta bolighuset selv.

    Vi vil hjelpe deg å vurdere om det er grunnlag for deling, og deretter bistår grunneier og kjøper med nabovarsel, søknad til kommunen om deling av eiendommen i medhold jordloven og konsesjon for kjøper i medhold av konsesjonsloven, eventuell klage på avslag, samt med kontrakt og oppgjør mellom selger og kjøper.

  • Odels- og åsetesrett

    Ved overdragelse av eiendommen, gir odelsloven regler om løsningsrett og pris. Det oppstår også spørsmål i forbindelse med arv og samlivsbrudd. Noen eksempler på spørsmålene som ofte stilles, er følgende:

    • Hviler det odelsrett på min landbrukseiendom?
    • Hvem har odelsrett?
    • Hvordan fremsettes forhåndstilbud etter odelsloven?
    • Hva innebærer åsetesretten?
    • Hvem har rett til å overta eiendommen på skiftet?
    • Hva kan jeg gjøre hvis mine foreldre vil overføre gården til et yngre søsken?

    Vi utreder de spørsmål saken reiser, og bistår både grunneiere og odelsberettigede.

  • Generasjonsskifte

    Et generasjonsskifte i landbruket innebærer at en landbrukseiendom overføres fra en eldre generasjon til neste generasjon, gjerne et barn eller barnebarn, mot et vederlag, som gave eller i arv. Det kan være en omfattende prosess, og involverer spørsmål om konsesjon, verdsetting av eiendommen, og håndtering av odelsrett og bo- og driveplikt, og utarbeidelse av tilleggsavtaler om kårytelser og borett.

    Vi hjelper deg med hele prosessen, samt med kontrakt, oppgjør og tinglysing.

  • Dyrevelferd

    God dyrevelferd innebærer at dyret får dekket grunnleggende behov som mat, vann og et egnet livsmiljø, og at dyret har god helse, og unngår smerte og frykt. Dyreholdere plikter å gi syke og skadde dyr forsvarlig behandling, og avlive dyret om nødvendig. Landbruksmyndighetene samarbeider med Mattilsynet om å utveksle informasjon om dyrevelferd, og brudd på regelverket kan føre til tap av tilskudd, og i ytterste konsekvens anmeldelse og straffeforfølgning.

    Vi bistår i deg i alle trinn i saken din, herunder klage på vedtak, samt som forsvarer i straffesak om brudd på dyrevelferdsloven.

  • Tvisteløsning

    Landbruksretten er et allsidig og omgripende rettsområde. Det finnes en rekke spesielle regler og reguleringer som gjelder for landbruket. Bonden forvalter store verdier, og det stilles en rekke krav til hvordan eiendommen forvaltes og til utøvelsen av yrket.

    Jæradvokatene har i en årrekke arbeidet med de særlige problemstillingene knyttet til landbruket.

    Vi bistår deg i alle trinn i saken din, herunder kontakt og forhandlinger med motpart og det offentlige. Vi opptrer som prosessfullmektig både for forliksrådet og ved rettstvister for domstolen – herunder jordskifte, ekspropriasjon og skjønn, samt i odelsløsningssaker.

  • Fast eiendom

    Rettigheter og plikter knyttet til fast eiendom er en hyppig kilde til uenighet mellom naboer, bruksrettshaver og eier, og i forholdet til det offentlige. Ulike spørsmål kan i denne sammenheng oppstå – så som:

    • Hvor går grensene til min eiendom?
    • Har hytteeierne veirett på vei opparbeidet av meg?
    • Hvem har gjerdeplikt?
    • Kan jeg få avløst en tyngende servitutt?
    • Hva gjør jeg hvis kommunen ønsker å ekspropriere deler av min eiendom?

    Vi bistår deg i alle trinn i saken din, herunder kontakt og forhandlinger med motpart og det offentlige. Vi opptrer som prosessfullmektig både for forliksrådet og ved rettstvister for domstolen – herunder jordskifte, ekspropriasjon og skjønn, samt i odelsløsningssaker.

  • Tvisteløsning

    Vi bistår deg i alle trinn i prosessen, herunder kontakt og forhandlinger med motpart og det offentlige, mekling, prosessfullmektig både for forliksrådet og ved rettstvister for domstolen – herunder tvist vedrørende tvangsfullbyrdelse, skjønn og voldgift.

  • Helse- og velferdsrett

    Helserett er en samlebetegnelse for rettsregler som er knyttet til sykdom og helse.

  • Hvilke rettigheter har samboer ved samlivsbrudd?

    Stadig flere lever som samboere. Det finnes ikke lovgivning som direkte regulerer hvordan delingen skal være ved et samlivsbrudd mellom samboere. I praksis kan samboere sammenlignes med ektefeller med fullstendig særeie, og ved samlivsbrudd har man som utgangspunkt ikke noe å kreve av den andre. Man deler det man har kjøpt sammen etter eierforhold, og det man eier alene deles ikke.

    Særlige problemstillinger kan oppstå dersom den ene flytter inn på den andres eiendom, men uten at man formelt kjøper seg inn i den faste eiendom. Kanskje man har felles økonomi, og i realiteten er med på å nedbetale boliglånet? Kanskje den ene betaler alt av utgifter til livsopphold, og den andre betaler de faste utgifter knyttet til boligen, uten å ha råd til å dekke sin andel av utgifter til mat og lignende? Kanskje man er med på å rehabilitere den faste eiendom og med dette opprettholder eiendommens verdi, eller endog er med på å betale tilbygg eller oppussing som øker verdien av den faste eiendommen? Kanskje man får felles barn, og den ene påtar seg nærmest alt stell av disse, slik at den andre kan tjene penger og nedbetale lån? Kanskje man har bidratt til å opparbeide landbruksdriften og gårdsdriften? Kanskje har samboerforholdet vart i 20 år og man har lagt inn alle sine penger i forholdet, men ved forholdets slutt sitter igjen uten en krone samtidig som den andre eier alt av verdier?

    Har den «eierløse» krav på noe fra denne andre ved samlivsbrudd? Kan samboere bli medeiere til den andres faste eiendom? Kan man fremme et vederlagskrav ved delingen?

    Selv om det ikke finnes lovgivning, har det utformet seg en ulovfestet rett, gjennom norsk rettspraksis, hvor dommer fra Norges Høyesterett er toneangivende.

    Ved etablering av sameie, legges det vekt på partenes bidrag til ervervet, både økonomisk og indirekte ved innsats, samt fellesskapet rundt ervervet, og det foretas en helt konkret vurdering.

    Ved vurdering av vederlagskrav, legges det i rettspraksis særlig vekt på om den «eierløse» samboeren har tilført den andre en vesentlig økonomisk fordel, slik at det er rimelig å tilkjenne vederlag. Stikkord er om forhold ved eiendommen kan anses å ha vært et felles prosjekt, om man kan dokumentere eller sannsynliggjøre hvor stort økonomisk bidrag som er gitt og at det er i behold, eller hvilket arbeid som er utført. Ved rimelighetsvurderingen er det av særlig betydning hva partenes forutsetninger har vært, bidragets art og omfang, samlivets varighet, felles barn og partenes økonomiske stilling.

    På generelt grunnlag anbefaler vi alle samboere å skrive en samboerkontrakt, og spesielt de som flytter inn i den andres bolig, enten dette er en leilighet, enebolig eller landbrukseiendom.

    Advokat Liss Byrkjedal, Jæradvokatene